Vanner den, steller den, sjekker til den før du går
O, hvilket lett liv en rose har
som blomster i sola, bare tar og tar
Bak hagens pompøse ytre, lurer en feil
En liten og stygg en, men O, så steil
Ett skadedyr, bryter gjennom alt,
lever på bakken, blant strøsand og salt
Nederst på stigen, fortjener ikke vann
O, for noen kår for deg, lille løvetann.
Livet er ikke enkelt, for deg her i grunn
men av å se på rosens kjærlighet, blir du stum.
du kan høre den mumle, forsiktig for seg
"Jeg har ikke en gang torner, hvorfor liker ingen meg?"
